Menn i hvite frakker er skumle.
Enten det er legen med sprøyta, tannlegen med boren eller psykiatrikeren med tvangstrøya.
De færreste liker å møte dem. Spesielt ikke flere samtidig.
Og hvertfall ikke om natta.
Sorte frakker er normal og egentlig ganske koselig.
Grått er greit. Brunt er bra.
Hvit derimot får det til å grøsse langsomt nedover ryggmargen.
Denne frakken har jeg tenkt på i årevis - bokstavelig talt.
Stoffet har jeg hatt liggende lenge. Faktisk i årevis det også.
Har prøvd meg på frakken flere ganger tidligere men ga opp fordi jeg rett og slett ikke var god nok.
Utgangspunktet er et jakkemønster fra Burda. Etter noen heavy modifikasjoner ble det frakk av det til slutt.
I nesten en uke har jeg muret meg inne for å sy ferdig frakken. Da har jeg levd på ferdigmat, bygget opp en stor stabel med oppvask, rotet noe vanvittig i leiligheten og hadde ingen sosialt liv.
Stoffet er vanntett og pustende. Sømmene er teipet på innsiden.
Foret med sort brudesateng.
Den har innfelte lommer og fire innerlommer (to oppe ved brystet og to nede ved hoften.
Lommene prøvde jeg meg for øvrig på uten kladd. Første gang jeg sydde slike lommer.
Størrelse: meg
Bildene er tatt av ei venninne; Camilla French med hennes kjæreste som assistent
Foto: Camilla French
Foto: Camilla French
Foto: Camilla French
Foto: Camilla French
Foto: Camilla French
Foto: Camilla French
Foto: Camilla French
Foto: Camilla French