Dette er egentlig ikke en tutorial, men mer en demonstrasjon og forklaring av sublimering.
Kan også nevne først som sist at for de fleste vil det være nesten uaktuelt å investere i sublimeringsutstyr.
Jeg vil likevel fortelle om teknikken fordi det har blitt spurt og fordi det er greit å vite at det finnes.
Sublimering ("dye-sublimation" på engelsk) er en meget utbredt teknikk for å trykke på tekst og bilder på utallige produkter slik som kopper, glass, klær, musmatter, skilt, nøkkelringer og mye mye mer.
Hvis du har noe med et bilde trykt på er det mest sannsynelig sublimering som ble brukt.
Fordelene med sublimering er:
- Svært holdbar
- Meget god fargegjengivelse
- Lave utstyrskostnader
- Printes på en "vanlig" blekkskriver
- Egnet til små opplag
Ulempene er:
- Relativt kostbar per utskrift
- Svært kostbar i større opplag
- Fungerer kun (KUN) på plast
Det siste punktet er veldig vesentlig. For oss som syr betyr det at vi kan kun benytte denne teknikken på kunstfiber, altså polyester eller nylon.
Videre må blekket varmes opp til den fordamper, og det skjer ved 180-190 grader, noe som betyr at mange plasttyper vil smelte før vi kommer så langt.
Vinyl smelter på 150 grader og kan dermed ikke benyttes til sublimering.
Alle fotoprodukter med trykk på, f.eks en kopp har blitt behandlet og fått et tynt, gjennomsiktig polyesterbelegg på.
Det er dette belegget som binder fargene, og en hvilken som helst kopp kan derfor ikke benyttes.
Sublimeringsblekket er en spesiell type blekk og som er adskillig dyrere enn vanlig blekk til fotoskrivere.
I prinsippet bruker en dette blekket i en fotoskriver, men det er ikke alle skrivere som er glad i tredjepartsblekk.
Epson sine skrivere er gjerne de som er mest egnet til formålet.
Det må også trykkes på en spesiell type papir.
Vanlig papir vil absorbere blekket, og det er ikke det vi ønsker.
Sublimeringspapir lar blekket tørke på overflaten, slik at det lettere kan overføres.
Når blekket varmes til 190 grader vil den fordampe.
Når dampen kommer i kontakt med fibrene vil de reagere og farge av.
Med andre ord farger vi faktisk fibrene og ikke bare legger et belegg over.
Derfor er sublimering så holdbar også etter mange, mange vask.
Jeg brukte sublimering på blant annet denne nåleputen: Nålepute
og på denne skjorten: Nerdeskjorte
Nåleputen er så liten at jeg printet den på en A4 printer.
Skjorten måtte jeg printe på en storformatskriver.
Demo/bildeserie
Bildet må trykkes speilvendt. Dette skulle egentlig på en kopp, men jeg tok den med som demonstrasjon.
Sublimeringspapir ser faktisk ut som vanlig papir.
Forskjellen er når det blir printet på. Fargene virker litt duse og matte fordi det ikke trekkes inn og reagerer med papiret.
For ikke at trykket skal komme på strykebordet har jeg lagt aluminiumsfolie og bakepapir under.
Stoffbiten er fleece i 100% polyester.
Vanligvis bruker vi en varmepresse til sånt.
Det er gjerne en god del større, 30x40cm og oppover.
Men et vanlig strykejern fungerer også til mindre ting.
Tre prikker tilsvarer ca 200 grader.
Jeg måtte flytte litt på strykejernet fordi den ikke er stort nok.
Noe som kan bety at trykket vil bli litt ujevn.
Legg merke til hvor mye tydeligere fargene er på trykket i forhold til det første bildet.
Trykket kan virke noe uskarp, men det har noe med strukturen på fleecen å gjøre.
Denne tåler å brukes, vaskes og slites like godt som stoffet den er trykket på.
TikTok
YouTube